Rasens historie

Hollandsk Gjeterhund

Registreringsnavnet eller tittelen gjeterhund er hentet fra det hollandske    navnet Hollandse herdershond, som fritt oversatt betyr gjeterens hund. Populært kalles rasen ”Hollender.” Rasen kommer som navnet tilsier fra Holland. Den første Hollandske gjeterhunden kom til Norge i 1992.

Historisk har den samme bakgrunn som både den tyske schäferhunden og den Belgiske fårehunden, altså en gjeterhund. På et generelt grunnlag er gjeterhunder i grenseområder mellom Tyskland, Belgia og Holland omtalt helt tilbake til 1700 tallet.
I 1898 ble så en spesialklubb for hollandsk gjeterhund grunnlagt. Klubben heter Nederlanse Herdershonden club.

3 varianter
Hollenderen er inndelt i tre varianter, inndelingen foretas kun etter hårlagsvarianter, og har derfor ikke egne undernavn. De tre variantene er: langhåret, korthåret og strihåret. Den mest vanlige fargen er gullbridlet men den finnes også i sølvbrindlet, den ruhårede varianten kan også ha en blågrå eller ”salt og pepper” farge.

Korthår
Hårlag: br> Ganske hård, ikke for kort pels, rikelig underull. Tydelig halskrage, Bukser og fane på halen.
Farge:
Mer eller mindre tydelig tigrering på brun bunn (gultigret) eller på grå bunn (sølvtigret).
Hele kroppen skal være tigret, også halskrage, bukser og halen. Sort maske foretrekkes. Mye sort i dekkpelsen er uønsket.

Langhår
Hårlag:
Hele kroppen dekket av lang, rett og tilliggende pels uten krøller eller bølger. Føles grov ved berøring. Rikelig underull. Hodet, ører, poter og bakben ender haseleddet dekket av hard, kort, rett pels. Baksiden av forbena har rikelige faner som blir kortere mot potene. Godt behåret hale. Ørene skal ikke ha beheng.
Farge:
Mer eller mindre tydelig tigrering på brun bunn (gultigret) eller på grå bunn (sølvtigret). Hele kroppen skal være tigret, også halskrage, bukser og halen. Sort maske foretrekkes. Mye sort i dekkpelsen er uønsket.HGN

Strihår
Hårlag: 
Hele kroppen dekket av tykk, stri, grov og raggete pels med tett underull, bortsett fra hodet. Tett dekkpels. Rikelig stri behåring på over- og underleppe.(såkalt skjegg), ikke bløtt. Strie og buskete øyenbryn. Pelsen på skallen, kinn og ører mindre rikelig. Kraftig behåret hale rundt hele. Velutviklede bukser er ønskelig.
Pelsen må nappes.
Farge:
Blågrå, salt og pepper, gul- eller sølvtigret. Tigreringen er mindre utpreget enn hos de andre hårlagsvariantene.